top of page

HVA NÅ? VEIEN VIDERE

Hva og hvor er Kilcairn - Hvor lenge har Kilcairn eksistert - Hvorfor skal de reise fra hjemmene sine - Hvor skal de dra nå - Hva er folk fra Kilcairn redde for - Hvorfor stopper de i den forlatte hytta til gruveselskapet - Hvem bestemmer i Kilcairn - Hvorfor er indianerne sinte - Hva skal de gjøre nå?

Her kan du finne bakgrunnsteppet for settingen

Kilcairn er et lite tettsted som ligger i South Dakota, i black hills, tetteste indianerland. Ikke langt unna ligger den truende Deadwood.

LES MER om byen og innbyggere her.

Hvordan blir det å skilles fra gode naboer? Skal man slå seg sammen med noen venner og finne et felles reisemål, og blir man enige om et?
Hva skal du gjøre når din beste venn vil ha ny gård, mens du vil at dine barn skal gå på skole i byen? Når foreldrene til den du er forelsket i vil dra et annet sted enn foreldrene dine?


Mange nye muligheter, dilemmaer, og eventyr åpner seg. Vi vil at rollene deres skal tenke over dem og diskutere dem på laiven! Kanskje har rollen din bestemt seg alt. Alle må hvertfall komme frem til noe innen søndag, da man drar videre. Tenk gjerne over alternativer selv, men her er hvertfall noen til å begynne med:


-Fortsette vestover, få seg land et annet sted. Loven The Homestead Act sørger for at hvem som helst (også kvinner) kan få seg land gratis dersom man klarer å bo og dyrke det i 5 år.


-Jernbanen. Den bare vokser og vokser, og det trengs alltid arbeidere (selv om urovekkende mange av jobbene tas av kinesere for tiden). Her er også muligheter for arbeidsomme kvinner; man trenger matlaging, oppvask, klesvask, og alt det de mange arbeidende mennene ikke har tid til.


-Gull! Det er funnet gull i Black Hills (ikke veldig langt unna Kilcairn). Drømmen om kjapp rikdom frister mange, men gullgraverbyene er ofte røffe og ikke noe sted å ta med familie.


-Skolevesenet. De mange nye byene vestover trenger lærere og lærerinner (et av de få sikre yrkene for damer).


-Storbyene. Her er jobbene flere, men fatigdommen også større. Nærmeste store byer er (? Kommer jo an på hvor vi er..)


-Kvegdrift. Sørover trengs ofte cowboyer.


-Postordrebruder og gullgraverbyer. Mange byer i vesten er veldig mannsdominerte, og det er ikke uvanlig å avertere i aviser etter en brud som vil ta turen vestover. (Og ikke så uglesett som postordrebruder i våre dager. Mange respektable kvinner forlot byer på østkysten for å gifte seg med menn de aldri hadde møtt). Noen tenker kanskje at dette er en enkel måte å skaffe seg en ektemann og forsørger; dra til en av disse gullgraverbyene?


-Gamlelandet. Overraskende mange innvandrere (spesielt nordmenn) vendte tilbake. Amerika ble hyllet som det fantastiske mulighetenes land, og levde ikke alltid opp til forventningene når man først var der. Hjemme kunne man hvertfall språket ordentlig.


-Kilcairn. Kanskje noen får kalde føtter og vil tilbake til den andre halvparten av befolkningen, den som har blitt igjen? Kan indianerne virkelig være så ille? Eller kanskje noen har blitt dratt med av familien, men brenner egentlig etter å dra tilbake og sloss mot indianerne?

​I mangel av offentlige myndigheter har Kilcairn laget seg et råd, (The Council) som dømmer i lokale tvister og holder roen blandt beboerne.

Dette består av:


Aidan Malone (Head of the council) - Grunnlegger av Kilcairn
Kate Malone (member) - Grunnlegger av Kilcairn
Lars Hallingby (member) - Borgerkrigsveteran
Father Liam (member) - Presten


Folk som har skapt uro i Kilcairn eller ikke respektert deres avgjørelser (eller advarsler) har fått sanksjoner som for eksempel:

  • Hugge ved til kirken/skolen
  • Måke sne foran butikken en uke
  • Vedlikeholde gravlunden en sommer
  • Ved veldig alvorlige forbrytelser eller at man er en trussel for andres liv, kan the council bestemme at vedkommende må forlate Kilcairn. (Fordi befolkningen generelt har en stor tilltro til rådets autoritet og dømmekraft).


Gå gjerne til disse om dere har krangler eller uoverenstemmelser på laiven. Og dere kan også finne på selv om dere har måttet gjøre noen av de overnevnte eksempler i fortiden.

 

Les mer om byen og hvordan den er oppbygget her

THE COUNCIL

bottom of page